Facebooks Katherine Losse søl om selskapets begynnelse i The Boy Kings
Husker du hvordan Facebook-hjemmesiden så ut før News Feed ble født? Jeg skal innrømme at jeg har ingen idé, til tross for at jeg har vært medlem av nettstedet i det som virker som en zillion år før nyhetsfeeden ble lansert i 2009 (OK, det var to, men fortsatt ). Jeg spør fordi helt siden jeg ble ferdig med Katherine Losses nye bok, Guttekongene (Free Press, juni 2012), jeg har plaget hjernen min for å prøve å huske – men jeg kan ikke. Meldingen i Losses memoarer som bryter ned hennes opplevelse som Facebooks femtiførste ansatt er en advarsel om hvorfor det faktisk er en dårlig ting. Å huske hvordan Facebook-hjemmesiden så ut på midten av 2000-tallet virker sannsynligvis trivielt, men vent – her er grunnen til at du vil ha Katherines perspektiv på ting.
140 engelnummer
Her er tingen: Mark Zuckerberg har vært synonymt med Facebook siden det startet på hybelen hans i 2004 (nei, dessverre, Justin Timberlake var faktisk ikke der). Vi hører sjelden om de andre personlighetene bak Facebooks enorme suksess. Det er derfor Losses oppfatning er så interessant; portrettet hun maler av Facebooks maktspillere – mennene – er neppe smigrende. På den ene siden er dette gutter som går på klubber, bestiller flaskeservering og lar spretterne bringe kvinner til bordet deres – bare for å prate med hver kvinne før de bevisst snubber henne. På den andre siden av ting er de karer som triumferende annonserer teknologi de har bygget, som etableringen av en algoritme som beskriver hvor nær man er vennene sine utelukkende basert på deres Facebook-interaksjoner. Med andre ord, dette er egoistiske, sexistiske gutter hvis virkelige sosiale ferdigheter ... vel, la oss bare si at de lar litt å ønske, skal vi?
Jeg syntes beretningen hennes om å være i den typen miljø var totalt urovekkende, spesielt da hun beskrev at de hadde en slags 'verdensherredømme' gruppementalitet som tar sikte på å trekke så mange mennesker som mulig inn i et nettverk der alle sosialiserer og kobler sammen slik de gjøre. Og det er de veldig lykkes med det. Det er skremmende – og det er sinnsykt modig av henne å legge ut kontoen, spesielt når Facebook er så stor sak som det er nå.
Det får meg tilbake til nyhetsfeeden. I dag, for Facebooks 845 millioner brukere, virker det helt banalt å logge på og se bildene, relasjonshistoriene og statusoppdateringene fra deres hundrevis av Facebook-venner. Men dette var ikke alltid tilfelle. På dagen for nyhetsfeedens lansering beskriver Losse et 'mindre Vietnam' utenfor selskapets kontor, med helikoptre og reportere som sirkler rundt kontoret og videofilmer det enorme antallet demonstranter. Losse, som på det tidspunktet var en del av kundestøtteteamet, mottok tusenvis av klage-e-poster, mange brukte setninger som 'Du har ødelagt livet mitt.'
Disse meldingene kan virke melodramatiske, men stopp et sekund – kan du huske en gang da et par slo opp og verden ikke visste om det to minutter senere? Jeg har funnet ut om fødsel, forhold, ekteskap, brudd og død på News Feed, og selv om du kanskje føler deg dum å innrømme det, har du sannsynligvis også gjort det. Dette er viktige livsbegivenheter som vi mer og mer kringkaster til hele verden, mens vi sjeldnere deler dem privat og intimt. Nyhetsfeed har totalt endret måten vi utvikler personlige relasjoner på, og Losse var midt i det mens det utspilte seg, knyttet til alle menneskene bak opprettelsen – det er derfor jeg ikke kunne legge fra meg beretningen hennes om det. Litt sprøtt å tenke på at alle bitene kommer sammen, ikke sant?
Losse forteller gripende at hun pleide «[lurte på] … om nyhetsfeeden og fremtiden til Facebook ville bygges på modellen for hvordan sosial samhørighet fungerer – hva som er behagelig og relevant for deg og hva som ikke er det – eller om det ville være det likegyldig til etikette og følsomhet.' Hun konkluderer med at selskapet endte opp med å omfavne sistnevnte modell. Facebook er et verktøy som leverer så mange nyheter på en så rask måte som mulig. Den har som mål å gjøre interaksjonene våre på nett like meningsfulle, om ikke mer, enn de virkelige. Her om dagen så jeg hvor sant det var: Jeg tok meg selv i å knipse bilder av en vakker solnedgang med telefonen min for å umiddelbart laste dem opp til Facebook i stedet for å lene meg tilbake og sole meg i den.
Guttekongene trenger en plass på sommerleselisten din. Losse fikk meg til å tenke to ganger på hvordan jeg sosialiserer meg med mennesker, og hvordan akkurat det ble til – og det kan bare oppmuntre deg til å hoppe offline og sette pris på ikke-virtuell virkelighet.
Kunne du tenke deg å hente et eksemplar av Losses nye bok? Tror du Facebook har endret måten du samhandler med venner og familie på?
P.S. Vil du ha mer lesning? Vi snakket om Gillian Flynns bestselger Borte jente tidligere denne uken!
Del Med Vennene Dine: